Privatrettslige avtaler

I flere høyesterettsdommer er det uttalt at privatrettslige avtaler ikke skal ha betydning ved fastsettelsen av den objektiviserte omsetningsverdien. I Rt 1999 side 192 uttaler Høyesterett eksempelvis følgende (side 201 i dommen):

”Det er eiendommen med den foretatte utbygging som er skatteobjekt, ikke den aktuelle eiers økonomiske interesse i denne. Det sees bort fra privatrettslige avtaler som kan påvirke verdien av eiendommen.”

Etter rettspraksis må det anses som en unntaksfri regel at det skal ses bort fra privatrettslige avtaler som kan påvirke verdien av eiendommen. Således skal det ved takseringen ikke tas hensyn til bruksretter, servitutter og andre tyngende avtaler som er inngått mellom private parter. Det gjelder selv om avtalene er inngått uten noen form for tidsbegrensning. Det vil også gjelde for tyngende avtaler som ikke bare er knyttet til nåværende eiers utnyttelse av eiendommen, men som vil følge eiendommen ved salg. Tilsvarende skal det ikke hensyntas ved takseringen at det til en eiendom knytter seg spesielle avtalebaserte bruksrettigheter mv. over en annen eiendom.